Jeg digger når resultatet av omtrekking føles riktig. Ett møbel med “mye” fasong, treverk, form og utforming, føler jeg krever lite av stoffet, for at selve møbelet skal få poppe frem. Stolen på bildet er buet alle veier og stoffet er holdt plaint, ingen struktur eller mønster slik at formen blir fremhevet. Jeg har bommet så grusomt en gang, og det lærte jeg mye av. Skulle gjerne vist dere bildene, men de sletta jeg asap. Se for dere 60 -talls stoler i nydelig oljet treverk, nydelig fasong og sjukt comfy. I samarbeid med kunden gikk vi for 2 stoff, ett med mønster og ett grått ullstoff uten struktur/mønster. Fargene gikk i hverandre og i teorien så hørtes det kult ut, men det kræsja som en PC natt til år 2000. Eller, dårlig sammenligning, dette kræsja faktisk. Det funka ikke. Når stolene ble endret til plain grå, ble de plutselig en nyvåknet klassiker. Misforstå meg rett, jeg digger mønster og farger også, men det må stemme med linjene. Da blir det fint. Skikkelig fint.
