Møbler fra 1880-tallet går under stilepoken Historismen hvor man da plukker opp eldre stilarter og gjør en egen vri på utformingen. I sin samtid ble siste halvdel av 1800-tallet karakterisert som stilforvirringens tid. En rekke stilarter opptrådte ved siden av hverandre, men felles for dem var det at de på en eller annen måte forsøkte å etterlikne eldre forbilder. Vi fikk nygotikk, nyrenessanse, nyklassisime, nybarokk, osv. For å tydelig markere at det ikke er den originale stilarten det dreier seg om, brukes forstavelse ”pseudo” om disse etterlikningene. Denne sofaen er ett ”pseudo” eller ny barokk møbel med sine store buer, rike utskjæringer og litt tunge, maskuline form. Når man ser på historiske møbler i sammenheng med tekstiler har jeg prøvd og feilet mye. Eller, det er jo ikke helt riktig, ingenting er feil nå lenger, vi er jo midt inne i tida der alt er lov og alle skal finne sin personlige stil. Så jeg mener ikke feil, jeg bare kjenner det så godt når ting blir helt riktig. Dette stoffet og denne sofaen er noe som føles, forklart med en klisje, som hånd i hanske. De kler hverandre, synes jeg. Men så er det jo også spennende å kunne leke seg litt med både stoff, mønster, struktur, farger og fasong. Gjør tunge møbler lette med delikate stoffer eller enkle spisestuestoler iøyenfallende med overraskende og uvante mønstre. Og nå som alt er lov, så er det jo super gøy å gå for noe en selv synes er pent og ikke hva alle de andre liker eller hva butikkene skal selge. Og selv om basen er både hvit, beige og grå, så trenger vi ikke bytte ut alt det, men tilføre ett smykke av ett møbel som dette, en pyntepute i favoritt fargen eller bare en nydelig bukett markblomster. Jeg har selv kun eid 2 sofaer, en god gammel Klippan fra Ikea og nå en godt brukt dansk design sofa som skal få leve i mange år til. Min mann kjøpte en skinn sofa for 20 år siden, som har stått både på lager, loft og i verkstedet. Godt gjemt, men ikke glemt. Den har fått kommet ned på stuen igjen nå i påsken og vi er strålende fornøyd. Sitteplass og liggeplass til alle mann og den passer oss perfekt. Skinnet har holdt seg greit og tåler en runde til med barnehagebarn. Så til dere som lurer, skal man koste på seg å trekke om en godt brukt sofa? Er det inn med gammelt? Burde man ta vare på noe som er slitt? Vil det lønne seg? Skal jeg kjøpe nytt? Mange spørsmål, men bare ett svar altså; Hvis DU synes det! Jeg hadde jo ikke trodd for 20 år siden at vi skulle dra frem en gammel skinnsofa eller at jeg kom til å kjøpe en godt brukt stressless fra Ekornes fordi farfar hadde en sånn da jeg var lita. Stil & smak er like forskjellig som du & jeg. Lykke til med å ta vare på ditt personlige særpreg.
