Kjære alle håndarbeidsdamer.
Jeg vet det er mange som snur seg i grava, rister på hodet og synes det er trist at broderiene forsvinner fra stolene. Men alle de timene som er lagt ned på disse vakre håndarbeidene blir tatt vare på. Jeg tar de forsiktig av slik at eieren får med seg en bit av historien til de flotte stolene. Historier vil gjenta seg og en vakker dag sitter kanskje de kuleste girlsa å teller korsstingsruter.
Korssting 4ever!
